Sjekkliste før du stoler på et diagram i nyhetene

Når jeg møter et nytt diagram, dekker jeg til overskriften og ser først på aksene. Hva måles, i hvilken enhet, og hvor begynner den vertikale aksen? Et søylediagram som starter på 90 i stedet for null kan få en forskjell på to prosent til å se ut som en tredobling. Det er ikke alltid snakk om juks; mange velger utsnittet fordi det gjør grafen lettere å lese. Likevel er det leserens jobb å vite at utsnittet finnes.

Kontroller også at enheten stemmer med det teksten påstår. Står det kroner i grafen, men prosent i ingressen? Er tallene justert for prisvekst, eller er de løpende? Slike små avvik forklarer ofte hvorfor to diagrammer om samme tema fører til motsatte konklusjoner. Skriv ned hva aksene faktisk sier, med dine egne ord, før du går videre til neste punkt.

• Starter aksen på null, og hvis ikke, hvorfor?
• Er enheten den samme i graf, tittel og tekst?
• Er tallene løpende eller justert for prisvekst?

Et tidsvindu kan fortelle nesten hva som helst. Kurver som starter rett etter et uvanlig toppår, viser en nedgang som kanskje bare er en normalisering. Kurver som slutter før en kjent endring, utelater nettopp det leseren lurer på. Spør derfor alltid: hvorfor akkurat disse årene, eller disse månedene, og hva skjer før og etter utsnittet?

I øvelsene våre ber jeg deltakerne hente samme datasett med et videre vindu og tegne kurven på nytt. Ofte ser trenden helt annerledes ut. Det er ikke for å felle noen, men for å vise hvor mye frihet en tegner har. Sesongsvingninger er en klassiker: sammenligner du desember med juli, måler du kalenderen like mye som utviklingen du tror du ser.

• Hva ligger like før og like etter perioden som vises?
• Er sesong eller et enkeltstående toppår styrende for kurven?

Mange villedende grafer består av to riktige tall som ikke burde stå ved siden av hverandre. En kommune med mange innbyggere vil ha flere tilfeller av nesten alt, og absolutte tall sier da lite uten en rate per innbygger. Sjekk derfor om nevneren er med. Sjekk også om gruppene er definert likt: en grense for hva som regnes som «ung» eller «lav inntekt» kan ha flyttet seg mellom to kilder.

To akser i samme diagram fortjener ekstra mistenksomhet. Når to kurver har hver sin skala, kan tegneren få dem til å krysse hverandre akkurat der budskapet trenger det. Jeg ber deltakerne dekke over den ene aksen og se om sammenhengen fortsatt virker like sterk. Sammenfall i tid er heller ikke det samme som årsak, og diagrammet alene kan aldri bevise det.

• Er tallene vist per innbygger eller som absolutte verdier?
• Bruker diagrammet to ulike skalaer i samme bilde?
• Er gruppene definert likt i begge kildene?

Under diagrammet står ofte en liten linje med kilde. Les den. Er det oppgitt hvor dataene kommer fra, når de ble hentet, og om de er bearbeidet? Et diagram uten kilde kan du ikke etterprøve, og da er det en påstand, ikke en dokumentasjon. Finn om mulig det opprinnelige datasettet, og sjekk at tallene i grafen faktisk finnes der.

Spør også hvem som tjener på at grafen ser ut som den gjør. Det betyr ikke at avsenderen tar feil, men at du bør lese ekstra nøye når budskapet passer godt med avsenderens interesser. Utvalgsstørrelse og svarprosent hører med: en undersøkelse med få respondenter kan gi smale prosentforskjeller som egentlig ligger innenfor feilmarginen. Usikkerheten bør være synlig, ikke gjemt bort.

• Er kilde og innhentingstidspunkt oppgitt?
• Hvor mange er målt, og hvor stor er usikkerheten?

Selve formen kan også påvirke deg. Tredimensjonale søyler og sektordiagrammer med mange biter gjør det vanskelig å sammenligne størrelser. Arealer og symboler som dobles i bredde og høyde samtidig, gir fire ganger så stor flate for en dobling i verdi, og øyet leser flaten. Kraftige farger trekker oppmerksomheten mot én serie og demper resten.

Jeg foreslår at du i tvilstilfeller tegner diagrammet om i enklest mulig form: en rett linje eller en vanlig søyle med null som utgangspunkt. Hvis budskapet overlever, er det trolig robust. Hvis det forsvinner, har du lært noe om hvor mye av inntrykket som kom fra designet. Dette er en øvelse deltakerne gjør på papir, med blyant og linjal, og de fleste synes den er overraskende oppklarende.

• Passer diagramtypen til det som skal sammenlignes?
• Virker budskapet like sterkt i en enkel søylegraf?

Når du har gått gjennom punktene, står du igjen med tre mulige valg. Du kan bruke diagrammet slik det er, du kan bruke det med en presisering, eller du kan la det ligge. Ofte holder det med en setning som sier hva aksen starter på, hvilken periode som er valgt og hvem som har samlet tallene. Da får leseren samme grunnlag som du har.

Hvis du ikke får svar på de viktigste spørsmålene, er det et poeng i seg selv. Et diagram du ikke kan etterprøve, bør ikke bære en nyhetssak alene. Skriv gjerne ned sjekklisten med dine svar, slik at andre kan se hvordan du kom frem til vurderingen. Det er etterprøvbarheten som gjør at en vurdering tåler gransking, ikke selvsikkerheten i konklusjonen.