Hva koster kildekontroll, og hva avgjør prisen på arbeidet?

Når deltakere spør hva kildekontroll koster, venter mange et svar i kroner. I praksis er den største utgiften timene du bruker. En enkel kontroll av en tallkilde kan være unnagjort på en snau halvtime, mens en vanskelig sak kan kreve flere dager med telefoner, e-poster og lesing av dokumenter du ikke visste fantes da du begynte.

I modulen Kildekontroll i praksis øver du på å spore opphav, sjekke metode og vurdere om en kilde tåler gransking. Det er tre ulike jobber, og hver av dem har sin egen tidsbruk. Opphavet kan ofte spores raskt, metoden krever nøye lesing, og vurderingen til slutt krever at du tør å si at kilden ikke holder.

Jeg anbefaler at du setter av tid til kontrollen før du begynner å skrive. Den som kontrollerer etter at teksten er ferdig, oppdager gjerne feil når det er dyrest å rette dem: etter at setningene er formulert, tittelen er valgt og avtalen om publisering er gjort.

• Opphav: hvem har laget tallene, og når
• Metode: hvordan er de samlet inn
• Vurdering: tåler kilden gransking

Fire ting driver tidsbruken opp. Den første er kilder uten oppgitt opphav, for eksempel et diagram som sirkulerer uten navn på dem som laget det. Da må du rygge bakover gjennom flere ledd, og hvert ledd kan være en blindvei. Den andre er mangelfull metodebeskrivelse, der du må gjette hva som er målt og hvordan.

Den tredje er sekundærkilder som siterer hverandre i ring. Tre artikler som alle henviser til hverandre, teller ikke som tre uavhengige bekreftelser, men det tar tid å avdekke at de bare er én kilde i tre kapper. Den fjerde er egen uvane: hvis du ikke noterer underveis, må du gjøre jobben to ganger.

Ingen av disse kostnadene forsvinner med bedre verktøy. De kan reduseres med rutine. Deltakerne i kurset merker som regel at den første kontrollen tar lang tid, mens den femte går merkbart raskere fordi de vet hvilke spørsmål som skal stilles først.

• Kilder uten oppgitt opphav
• Manglende metodebeskrivelse
• Kilder som siterer hverandre i ring
• Dårlige notater underveis

Den mest effektive besparelsen er et fast rekkefølgeskjema. Start med opphavet, gå videre til metoden og avslutt med en samlet vurdering. Når du følger samme rekkefølge hver gang, slipper du å bestemme hva du skal gjøre først, og du oppdager tidlig om saken bør stoppes.

Et annet grep er å lete etter originalkilden før du leter etter kommentarene til den. Mange bruker en time på å lese analyser av en rapport de aldri har åpnet selv. Rapporten har ofte et metodekapittel på noen få sider som svarer på halvparten av spørsmålene dine.

Til sist hjelper det å skrive ned hva du har sjekket og hva du ikke har fått sjekket. Det ser ut som merarbeid, men det sparer deg for å kontrollere samme punkt på nytt når redaktøren eller en kollega stiller spørsmål dagen etter.

• Fast rekkefølge: opphav, metode, vurdering
• Original først, kommentarer etterpå
• Noter hva som er sjekket og hva som står igjen

Ikke alle påstander trenger lik grundighet. En tallfestet påstand som skal bære hele saken fortjener full kontroll, mens et sidetall i en bakgrunnsboks kan nøye seg med en raskere sjekk. Å dosere innsatsen etter hva som står på spill er også en del av faget.

Spørsmålet jeg ber deltakerne stille, er hva som skjer hvis tallet er feil. Hvis svaret er at leseren trekker en feil slutning om noe viktig, bruker du tiden. Hvis svaret er at ingen vil merke det, kan du gå videre, men du bør likevel unngå å presentere tallet som sikkert.

Dette er ikke en regel som fjerner behovet for skjønn. Den gir deg et utgangspunkt for å prioritere, og den gjør det lettere å forklare overfor kolleger hvorfor én sak fikk tre dager og en annen to timer.

Når du øver i modulen, anbefaler jeg å regne med mer tid enn du tror. Første gang du sporer et tall tilbake til kilden, bruker du gjerne dobbelt så lenge som planlagt, fordi du leser metodebeskrivelser du vanligvis hopper over. Det er normalt, og det er der læringen sitter.

Sett av sammenhengende tid i stedet for små biter. Kildekontroll krever at du holder flere tråder i hodet samtidig, og du mister mye hver gang du må starte på nytt. To timer i ett strekk gir bedre resultat enn fire tjuemin­utters økter spredt utover uken.

Bruk åpne eksempeldata i øvelsene, og før logg over hver kontroll: hva du startet med, hvor du endte og hvor lang tid det tok. Etter noen uker ser du selv hvilke typer kilder som koster deg mest, og hvor rutinen din fungerer best.

• Regn med dobbelt så lang tid første gang
• Sett av sammenhengende økter
• Før logg over tidsbruk per kontroll

Utbyttet av kildekontroll er sjelden synlig i det ferdige produktet. Det du får, er tekster som tåler spørsmål, og en arbeidsmåte der du kan forklare hvor tallene kommer fra. Den tryggheten merkes mest den dagen noen utfordrer deg.

Kurset lover ikke at kontrollen blir enkel, men at den blir systematisk. Du lærer å skille mellom kilder som er verdt innsatsen og kilder som bør legges til side, og du får vane med å dokumentere sporet slik at andre kan følge det.

Den samlede kostnaden er altså timer, tålmodighet og en villighet til å la en god historie vente til tallene er på plass. For mange i faget er det en rimelig pris.